Den hellige Birgittas liv

Født i 1303 i en velstående og gudfryktig katolsk familie i den svenske provinsen Uppland. Som barn begynte Birgitta å motta visjoner og budskap fra Jesus og Maria. Disse opplevelsene, som fortsatte gjennom hele hennes liv, ble nedtegnet i det skriftlige verket «Den hellige Birgittas åpenbaringer», som ble vidt utbredt i Europa mange år etter hennes død.

I 1316, 13 år gammel, ble hun gift med 18 år gamle Ulf Gudmarsson, en adelsmann fra naboprovinsen Närke. Selv om det var et arrangert ekteskap, var deres forening kjent for å være preget av kjærlig hengivenhet og et dypt engasjement for troen og familien. De fikk åtte barn, hvorav ett, Katarina, også skulle bli erklært som helgen. Sammen tjente paret også de fattige og syke, og brukte en del av sin formue til å grunnlegge et sykehus for deres pleie.

I en periode tjenestegjorde den hellige Birgitta ved hoffet til kong Magnus II som overhoffmesterinne, med ansvar for å utdanne kongens tenåringsbrud, Blanka av Namur, i den katolske troen og det nye landets språk og kultur.

Ved ektemannens død i 1344 donerte den hellige Birgitta sin formue til fordel for de fattige og begynte et liv i nøysomhet, forsakelse og religiøs hengivenhet. Hun arbeidet personlig med å hjelpe trengende, inkludert ugifte mødre og deres barn.

I 1346 grunnla hun en religiøs orden, Den helligste Frelsers orden, også kjent som birgittinerne, som eksisterer den dag i dag. Det er en kontemplativ orden med spesiell hengivenhet til den korsfestede Frelseren, og dens oppdrag inkluderer å tjene de fattige og syke.

I en periode med stor splittelse og strid i den katolske kirke var hun aktiv som reformator, og søkte å rense kirken for korrupsjon og oppfordret paven, som hadde bodd i Frankrike, til å bringe pavedømmet tilbake til Roma.

Den hellige Birgitta (også kjent som Birgitta av Sverige, Birgitta Birgersdotter, Birgitta av Vadstena og prinsesse av Närke) døde i Roma i 1373, og bare 18 år senere ble hun kanonisert som helgen – Sveriges første – av pave Bonifatius IX. Hun anerkjennes for to perioder i sitt liv – som gift og som enke – og hun æres i den katolske kirke, det anglikanske kirkefellesskap, lutherdommen og den engelske kirke.

Hun er Sveriges vernehelgen og medvernehelgen for Europa. Hennes minnedag er 23. juli, 8. oktober i den generelle romerske kalenderen av 1960, og 7. oktober i Sverige.